Oppgaver i ernæring og helse

3,27)
Sminke, parfyme, hudkremer o.l. Det finnes flere ulike hudkremer som virker forskjellig, som f. eks rynkekremer, hudkremer for tørr hud osv.

28)
En emulgator blir brukt for å lage en holdbar emulsjon.

29)En hudkrem vil ha en kjølende effekt på huden når vannet i kremen fordamper.

30) a) all kosmetikk skal være merket med blandt annet holdbarhetsdato, hva produktet skal brukes til, og hvilke stoffer det inneholder. Det skal også gis informasjon om produktet er testet på dyr eller ikke.

b) Mattilsynet som har ansvaret for å kontrollere kosmetikk og sørge for at de reglene som gjelder på dette feltet, etterleveres. Reglene er felles for EU- og EØS-land.

31)
a) Allergiske reaksjoner, du tåler ikke ett eller flere av stoffene i produktet, men du er ikke klar over det før produktet er blitt brukt.
b) Du kan pynte deg, og sliter du med urenheter i huden eller lignende finner du alltid produkter som er laget for å hjelpe deg. Du slipper å være redd for å bli solbrent, å du slipper å ha dårlig ånde og gå rundt med masse belegg på tennene dine. Å hvis kroppen din lukter vondt går du i dusjen å vasker deg med såpe.

Forsøk - hudkrem

Oljefasen:

*1 begerglass på 250mL

*20 g flytende parafin

*2.5g parafinvoks

* 2,5g oktadekanol

Vannfasen:
*1 begerglass på 250ml

*2,5g trietanolamin

*5g glyserol

*En spatelspiss med benzosyre*45ml vann

Fremgangsmåte

1. Varmet begge glassene til 70 C

2. Helte så oljefasen i vannglasset mens vi rørte rundt

3. Når dette var blandet og rørt sammen tilsatte vi litt parfyme

4. La så kremen i ett glass

5. Laget merkelapp med innholdsliste.

Energimengden i peanøtter

Du trenger:
- Store peanøtter
- 50 mL begerglass
- Digeltang
- 25 mL målesylinder
- Termometer
- Nøyaktig vekt
- Stativ med klemme
- Fyrstikker
- Gassbrenner
- Vernebriller


Fremgangsmåte:
Først målte vi opp 25mL vann og tok det oppi begerglasset. Vi veide også peanøtta for å se hvor mye den veide. Deretter tok vi peanøtten over gassbrenneren for å sette fyr på peanøtten. Så tok vi den brennende peanøtten under begerglass for å få vannet til å stige i temperatur. Vi brukte peanøttens energi til å varme opp vannet. Vann temperaturen stigte til 90 grader, og peanøtten slutta å brenne.

Resultat:
Vannet ble 90 grader, og hadde en temperatur forandring på 64 grader. Jeg kom frem til at det er 8 kj/g. (E= 4,2*25*64= 6720/1000=6,720/0,84=8)

Konklusjon:
På pakken var det 257 kj/g i 1 gram peanøtter. Jeg fikk bare kj/g på under 10, noe som skyldes varmetap til omgivelsene.

Feil kilder:
- varmetap til omgivelsene
- vi brenner ikke opp hele peanøtten
- varmer opp glasset

**bilder kommer**

Vi påviser karbondioksid

Vi startet med å helle kalkvann i et reagensrør. Deretter blåste jeg til det ble en kjemisk reaksjon. Reaksjonen viste seg å gjøre vannet hvitt.

Den kjemiske reaksjonen oppstod p.g.a karbondioksidet i pusten blander seg med kalkvannet.

Fordøyelsen starter i munnen

Hensikt: finne ut spyttets egenskap.

Utstyr: Spytt, stivelse, filterpapir, josløsning, Q-tips.

Fremgangsmåte:
Vi spiste en mandel for å få mye spytt i munnen. Deretter tok vi en Q-tips i munnen og prøvde å få mest mulig spytt på Q-tipsen.

Etterpå tegnet vi med Q-tipsen på filterpapiret som vi hadde dyppet oppi en stivelsesblanding. Etter 2minutters virketid sprøytet vi en jodløsning på filterpapiret. Etter litt fikk vi se hva vi hadde tegnet.

Resultat: Vi så der vi påførte spyttet ble det ingen reaksjon. Der hvor ikke spyttet var ble det blå/lilla.

Konklusjon: Jeg lærte at jodløsning reagerte med stivelse, og at spyttet blir skilt ut med polysakkarider (stivelse). Alt blir blått utenom mitt spytt.

Fett

1. Forklar hvordan fett er bygd opp

Fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer, og kalles triglyserid. Vi får forskjellige typer fett etter hvilke organiske syrer som er bundet til glyserol.

2. Forklar forskjellen på umetta og metta fett.

Umettet fettsyrer inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, mens mettet fettsyrer bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.

3. I hvilke matvarer finne vi de ulike fett typene?

Umettet fett: fisk, planter etc

Mettet fett: kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter.

4. Hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?

Spiser vi for mye mettet fett, får vi større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn de som spiser mer umettet fett.

5. Ta bilde av de ulike fett typene som er plassert framme

6. Hva skjer når du blander fett og vann?

7. Bygg et fettmolekyl med molekylmodell, Ta bilde.

Karbohydrater - Oppgaver s.67

2.8)
a. Hvor kommer karbohydratene i maten vår opprinnelig fra?
Karbohydrater blir produsert i de grønne plantene.

b. Hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen?
Karbohydrater