Hvilken kopp holder best på varmen?

Hensikt: Vi skulle finne ut hvilken kopp som holdt best på varmen.
Hypotese: Jeg tror den koppen med lokk på kommer til å holde på varmen best.

Utstyr: to plastkopper, to temperaturmålere og vann.

Fremgangsmåte: Vi hadde to kopper hvor vi hadde lunket vann i koppene. Deretter satte vi temperaturmålerene i koppene for å sjekke temperaturen i 10 minutter. På den ene koppen hadde vi et lokk på for å se hvem av koppene som holder på varmen best.

Resultat: Jeg tror vannet var slik at det kunne bli noen endringer på vannet. På den koppen uten lokk gikk temperaturen bare ned med en grad, men ellers var det helt likt.

Hvor trives gjæren best?

Hensikt: Vi skulle finne ut i hvilket forhold gjæren likte seg best.
Hypotese: Jeg tror ved kroppstemperatur (37 til 37,5 grader) vil gjæren utvikle CO2 som gjør at ballongen vokser. I det kalde vannet tror jeg ikke at gjæren kommer til å produsere CO2 pga av den lave temperaturen.

Utstyr: Gjær, sukker, lunket vann og kaldt vann.

Fremgangsmåte: Vi tømte lunket vann oppi en flaske og tilsatte en teskje sukker og gjær. Det samme gjorde vi med kaldt vann. Tilslutt satte vi en ballong på hver av flaskene.

Resultat: Resultatet var veldig dårlig. Jeg trodde gjæren i det lunka vatnet ville utvikle CO2 slik at ballongen ville blåste seg opp, men det skjedde ikke. I det kalde vannet var temperaturen for lav til at gjæren kunne overleve eller produsere CO2.

Havstigning

Artikkel om havstigning

Når tempteraturene stiger og isen smelter vil havet stige. Land og områder som ligge nær havet vil bli oversvømt av vann. Land som Bangladesh, Danmark og Nederland ligger i den faresonen med oversvømmelse. Det vil også stige andre plasser på jorda. Om Sydpolen smelter vil vi merke store forskjeller på havvolumet. Det er fordi isen ligger på bakken. Om vi tenker oss et glass fylt med vann og om vi tar en isbit oppi glasset vil vannet renne over glasset. Det vil ikke skje om du hadde isbit oppi vannet fra før. (dvs isen på arktis)

Når isen på Arktis smelter vil vi ikke merke noe forskjell på havvolumet. Isbjørnen derimot vil miste hjemmet sitt og vil ikke ha noen plass å være. Det fører til at isbjørnen dør ut. Hele Arktis er is som flyter på havet, og det er derfor isbjørnen mister hjemmet sitt når all isen smelter.

Smelter isen på Grønland, sier forskere at golfstrømmen vil stoppe opp. Det vil gå kraftig utover Norge. Det er golfstrømmen som gjør at det er en forskjell på temperaturen i Norge enn hva den er i Arktis. Hadde det ikke vært noen golfstrøm, ville temperaturen vært lik i Norge som den er i Arktis.


Hva kan vi gjøre?

For å redusere den globale oppvarmingen og havstigning kan vi redusere bruken av fossile brennstoffer, som bensin, diesel osv. Istedenfor å bruke disse fossile brennstoffene kan vi bruke fornybare energikilder. Vann, solenergi og vind er noen av de fornybare energikildene.

Det koster både penger og energi for å lage nye energimottakere og -lagrere som vindmøller og demninger, men i langsikt vil det lønne seg for vår egen del. Det vil trolig redusere den globale oppvarmingen.

Kjernenergiverk slipper ikke ut klimagasser, men kan gi stråleskader ved ulykker, skape varmeforuresning og gi problemer ved lagring av farlig avfall.


Hvilke muligheter har Danmark, Nederland og Bangladesh?

Desse tre landene vil trolig merke det veldig godt når havet stiger. De 3 landene er veldig utsatt for oversvømmelse når all isen smelter. Hva de kan gjøre selv for å hindre dette er å redusere sine egne utslipp med CO-2, kull (om de bruker det). De kan også gå internasjonalt for å øke viktigheten med å redusere CO-2 utslippene globalt.

De kan også begynne å bruke den fornybare energikildene istedenfor å bruke det fossile brennstoffene.

Tøffeldyr

Hensikt:
* Lære å bruke et mikroskop.
* Bli kjent med tøffeldyr.

Utstyr:
Vannprøve fra Ginvannet, dråpeteller, objektglass med dekkglass, mikroskop.

Fremgangsmåte:
*Jeg tok en vannprøve med en dråpeteller og en dryppet den på et objektglass. Så tok jeg et dekkglass forsiktig over.
*Deretter undersøkte jeg vannprøven med et mikroskop.
*Jeg observerte tøffeldyra i vannprøven.

Resultat:
Tøffeldyrene var veldig små og gjennomsiktige. Vi så to store og veldig mange små som beveget seg rundt hele tiden. De beveget seg raskt i et mønster som var frem og tilbake, og rundt i ring.

Konklusjon:
Vi har lært hvordan vi skal bruke et mikroskop, hvordan tøffeldyrene ser ut og at tøffeldyr er nedbrytere.

Teori:
*Hva er en næringskjede og hva er et næringsnett?
En næringskjede er en rekkefølge av arter som viser hvem som spiser hvem.
Et næringsnett er flere næringskjeder koblet sammen.

*Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter?
En produsent er organisme som kan drive fotosyntesen.
En forbruker lever av planter og/eller dyr.
En nedbryter er sopp eller bakterier som lever av å bryte ned døde planter og dyr.

Suksesjon med eksempler fra Djupadalen

Hva er suksesjon?
Suksesjon er en gradvis forandring av et økosystem over tid. Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent.

Gi eksempler på hva som skjer i primærfasen, etableringsfasen og klimaksfasen.

Primærfasen: når nakent fjell og grus vokser til
Etableringsfasen:
Klimaksfasen: gammel granskog er et klimakssamfunn.

Finn eksempler, (med bilder) på andre typer suksesjon. Bruk nettsiden NDLA.no.


Elgen trivest best med å spise i primærfasen, og den liker å sove i klimaksfasen.

Undersøkelses rapport av Ginavatne

Dato: 09.09.09

Hensikt: Undersøke de abiotiske og biotiske faktorene i et økosystem.
Utstyr: Håver, plastbakker, temperaturmåler, ph papir.
Fremgangsmåte: Vi går til Ginavatne og undersøker de abiotiske og biotiske fakotrene der


Dyr: Vannløper, ryggsvømmer, buksvømmer, vårfluelarve, vannkalv, stokkand og skjære.
Planter: Iris, myrhatt, bukkeblad, rogn, bjørk og blåknapp.

pH: 6
Temp i vann: 12
Temp i jord: 12
Vind: vinstille
Lysforhold: sol
Farge på vannet: brunt

Teori spørsmål:

1.a) Et økosystem kan feks være et vann. b) vann, skog, myr.
2. De abiotiske faktorene er det som ikke lever, mens de biotiske faktorene er alt som er levende.
3. En produsent er grønne planter. I fotosyntesen lager de det organiske næringstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi.
4. En forbruker er dyr som spiser levende planter og dyr.
5. Næringskjede for Ginavatne: planter- vannlopper- ender.
6. skog- rådyr- kanin- rev- fugler-
7. En nedbryter lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser.

Eieren av bloggen

Jeg heter Birgitte og er 16 år.
Jeg går på Haugaland vgs, på service og samferdsel.
På fritiden liker jeg å være med venner, skrive og se film.